Vinmonopolet har i mars og april fokusert på cognac, og presentert oss for virkelig en nyhet - Brut. Vi er ikke uten videre villig til å rope hurra...
Cognac er nå delt i to kategorier: Cognac tradisjonell og Cognac Brut. Førstnevnte er den vi kjenner fra før. I slik cognac er det i varierende grad tilsatt karamell, sirup og eikeekstrakt. Tilsetningene sikrer stabil kvalitet og gjør smaken mer dempet og rund.
Med Brut er det annerledes. Dette er en tørr cognac, helt uten tilsetninger. Smaken er et resultat av råvaren og eikelagringen. Stig Lundberg i VG skriver at Brut er en cognac for det nye levesettet. Folk spiser stadig lettere mat og vil søke en renere konjakk, som samsvarer med nye matvaner. I det perspektivet ser Vinmonopolet en fremtid for Brut.
Etter hvert som vi har smakt oss gjennom et betydelig antall cognacer, har Innherred Cognac Club mang en gang latt seg begeistre av de lyse og lettere cognacene der overbevisningen er at cognac er best uten for mye tilsetninger. De enormt søte cognacene som dominerer markedet er det samme som å ødelegge et godt produkt. Det norske markedet er ved siden av det asiatiske det "søteste" markedet av alle.
Som Tom Marthinsen i Dagens Næringsliv fremholder overfor ICC, har britene i alle år foretrukket en tørrere stil. De få cognacmerkene som slipper til på franske topprestauranter er alle i samme gate, opplyser Marthinsen - som synes overbevist om at Cognac Brut ikke er noen mote, men trolig fremtiden for kvalitetscognac. Billigcognac vil nok alltid domineres av søtsakene.
Sjefblender Jean-Phillippe Bergier hos Bache-Gabrielsen uttaler til Ulf Dalheim i Adresseavisen at Cognac Brut ikke er en ny trend på verdensmarkedet ennå. Norge er det første markedt som etterspør cognac som ifølge Bergier er så nært det opprinnelige vinproduktet som det er mulig å komme.
Vi i ICC har så langt smakt på to nye merker som bærer betegnelsen Cognac Brut - Jon Bertelsen Light XO og Normandin Mercier Petite champagne. Noen av oss har også smakt andre varianter, deriblant Bonaparte La Fontaine Single Vineyard. Den umiddelbare reaksjonen fra oss seks var samstemt: Dette var skuffende! Liten fylde, lite body, ikke en cognac du koser deg med. Det kan være så trendy det vil; en cognac skal du kunne nyte kun ved å lukte. Det kan du ikke med noen av de tre nevnte, muligens bortsatt fra Normandin Mercier. Noen åpenbaring på smak var de heller ikke. Vi er rett og slett ikke på nett når Aperitifs smaker utroper Jon Bertelsen Light XO som Best i test og blant annet uttalter: "En imponerende cognac som går utenpå det meste".
Ingen skal være i tvil om at vi i Innherred Cognac Club verdesetter kvalitetscognac uten tilsetningsstoffer. Men de erfaringene vi har gjort oss så langt, forteller at cognacen må utvikle seg mer enn de cognacene vi smakte - hvis ikke blir det for mye råspritlukt- og - smak.
Å studere Vinmonopolets Brut-liste er forøvrig et kapittel for seg. Jon Bertelsens Symphonie Roc de Bagatelle står oppført, men ingen cognacer fra samme produsent - Gourmel. Og hva med Brillet? Det synes som om Vinmonopolet har vært for raskt ute og dermed gitt oss en mangelfull liste. Bra at Roc de Bagatelle figurerer som Brut. Denne har en langt bedre karakter enn de Brut-cognacene vi har testet - og gir oss et aldri så lite håp...
Hva mener du? Bli med på diskusjonen ved å skrive din mening og dine innspill i gjesteboka.
