Vellykket tur til Cognac, oktober 2008

Innherred Cognac Club har nok en gang vært på tur til Cognac. Med damene i lasten ble opplevelsesspekteret utvidet til å gjelde mye mer enn gule druer, kalkholdig jord og nedstøvede eiketønner.

Elisabeth og Jan Bremer i Imagine Reiser stod som vanlig klar og ventet på oss da hurtigtoget ankom Angouleme lørdag kveld 4. oktober. Dette var vår tredje tur til Charente-regionen, og vi har alltid benyttet oss av tjenestene til dette lokale reiseselskapet. Og bedre vertskap skal det godt gjøres å få: Det synes ikke å være den ting ekteparet ikke kan ordne, og servicen er uovertruffen. Anbefales!

Etter bunkring av masse god mat, vin og ”sprudlevann”, inntok vi vårt bosted under oppholdet som heter L'Ancienne Distillerie i Dueville, kun to kilometer utenfor Segonzac i hjertet av Grande Champagne. Stedet har, som navnet tilsier, tidligere vært et destilleri. Nå er det gjort om til et sjarmerende bosted etter at det engelske ekteparet mr og mrs Jones overtok stedet for seks år siden. Stedet falt virkelig i smak og kan på det varmeste anbefales for dem som vil bo på bygda og ha muligheten til å diske mat selv.

Søndagen var ikke gammel da noen av oss tok turen inn til Segonzac og til det lokale ”polet” som drives av stort sett småskala cognac- og vinprodusenter. Det er produsentene selv som driver utsalget. Denne dagen var det tilfeldigvis Raymond Desse som sto bak disken, en landsens mann som lager meget god cognac. Monsieur Desse kan ikke et ord engelsk, men kontakten var det likevel ikke noe å si på. Han gned seg riktig godt i nevene da vi håndhilste farvel med hver vår heritage og noen flasker pineau i veska. Storveis omsetning en søndag formiddag. Og for en butikk! Her frembys cognac fra bønder som du aldri kommer til å se navnet til i Vinmonopolets utvalg. Og til forskjell fra våre hjemlige pol, sitter smaksprøvene løst. Et must for en cognacelsker!

Lunsjen denne dagen ble et kapittel for seg selv, og som for alltid vil bli husket. Den ble inntatt hos Elisabeths søster Kristine som driver en stor gård utenfor Jarnac der hun tar imot gjester ”på bestilling”. Et bugnende bord bestående av franske spesialiteter ventet oss. For et måltid! Rundt bordet tok også Anne Marie og Jaques Braastad plass (foreldrene til Elisabeth og Kristine). Et meget hyggelig gjensyn - vi har hatt gleden av å treffe ekteparet Braastad også ved våre to tidligere besøk i Cognac. Med lunsjen vel fortært, tok Elisabeth og Kristine oss med på en spontantur til Braastad-familiens tradisjonsrike slott Ch. Triac, der ikke minst kontoret og kontorstolen og skrivebordet til Sverre Braastad ble gjenstand for utprøving med påfølgende fotoseanse. Noe å se tilbake på det, når dagen kommer da man har iført seg tøflene og inntatt gyngestolen for godt…

Mandag morgen delte reisefølget seg i to. Damene ble med Elisabeth til vakre Saint-Emilion i Bordeaux, der det også ble tid til et interessant og lærerikt besøkt hos vinprodusenten på Chateau Mauvezin.
Gutta forble i Grande Champagne, og avla Paul Giraud i Bouteville et besøk. Besøket kom i stand med god hjelp av Annika Bertelsen i House of Cognac. Jon Bertelsen hadde tidligere introdusert oss for Girauds enorme cognac Vieille Reserve, som er blitt en favoritt for flere av oss. Paul Giraud en en av få produsenter som fremdeles høster druene for hånd, og da vi ankom markene som avtalt var innhøstingen i full gang.
Vi møtte en bonde som til forveksling lignet på en bonde i Trøndelag. Bekymret for avlingen, for været, for økonomien. Men stolt over det han driver med og får til.
Travle dager til tross, monsieur Giraud tok oss med på en lærerik runde på gården som endte med smaking av sortimentet. Nydelig!

Familien Giraud har drevet med cognac siden 1650, på samme eiendom. De solgte lenge cognac i bulk, og først på 1970-tallet begynte de å selge under eget navn. En særegenhet er at de fortsatt plukker druene for hånd. Om det har noen betydning for kvaliteten på det ferdige produktet? ”Nei, si det. Det vet jeg ikke, men jeg våger ikke å eksperimentere med det. Her på gården plukker vi druene for hånd”, sa Paul Giraud til oss – midt ute i drueåkeren.

Dessuten er de opptatt av organiske produksjons­metoder, så de sprayer kun med et minimum av kjemikalier.Til lagring brukes fat av Limousin eik, med ca 30 prosent nytt trevirke, resten brukt. Det tilsettes svært lite tilsettingsstoffer, og tilstreber å lage cognacen så ren som mulig.

Paul Giraud har mange årgangscognacer på fat på lager. De er også leverandør av cognac til Hennessey (10 års lagring) og Remy Martin (20 års lagring) som disse kan bruke i sine blandinger. ”Druene til disse cognachusene høstes selvfølgelig med maskiner”, røpet han.

Gjenforent med damene, avsluttet vi dagen med middag på en bedre restaurant der blant annet østers, kanin, snegler, oster og desserter gled ned. Et fortreffelig måltid. Og da vi begynte å snakke om hvordan vi skulle komme oss heim, dukket Elisabeth og Jan opp og sørget for nettopp det…

Første besøk på tirsdag ble hos vår gode venn Christian Martin på gården Chez Bacou. Christian ble vi kjent med på vår aller første tur til Cognac. Den gang bodde vi i utleiehuset til denne lille cognacprodusenten som selger beskjedne 8.000 flasker i året. Også denne produsenten var travelt opptatt med innhøsting, men datteren på gården og Christian tok seg tid til å ta imot oss – selvsagt med smaksprøver og påfølgende omsetning i gårdsutsalget. Om Chez Bacou kan vi si at det ikke på noen måte er noen prangende gård, snarere tvert imot – rustikk er kanskje ordet. Men med datterens inntreden er det investert i nytt destilleri og nytt pågangsmot som skal gjøre det interessant å følge Chez Bacou videre.

Etter en kjapp tur i Cognac by, sto A.E. Dor på programmet, kvalitetsprodusenten som vi samarbeidet med for å få fram Weidemann kunstnercognac til Steinkjer bys 150-årsjubileum i 2007. Dessverre var Pierre-Antoine Riviere på reise, men innstepper Alexandra Geay tok oss med på en guiding i paradiset med påfølgende åndelig og smaklig vandring i Dors cognacverden.

Etter som lunsjen i Cognac by hadde falt i fisk tidligere på dagen, var flere i reisefølget besvimelsen nær. Midt i den franske siestaen var gode råd dyre, men igjen visste Elisabeth og Imagine Reiser råd. ”Bli hvor dere er. Jeg kommer og henter dere, Kristine løper ut og handler det vi ikke har i kjøleskapet, og så blir det lunsj hjemme hos oss”. Det snakkes så mye om mangelen på service i reiselivs-Norge. Dra til Frankrike og lær!

Siste post på programmet denne siste dagen i Cognac var omvisning i destilleriet og lageret til Braastad inntil Charente-elven – med Elisabeth som dyktig læremester. Ikke minst for damene ble dette en opplysende gjennomgang som helt sikkert brakte forståelse for hvorfor vi gutta blir så drømmende i blikket når praten dreier seg om cognac. Takk, Elisabeth!

Forresten: Den aller siste posten på programmet denne dagen var middagen hjemme på L'Ancienne Distillerie. Bilselger til tross - Tore er mann for sine ord og disket opp med en fortreffelig middag bestående av skinkeforrett, lasagne med minst en liter rødvin i, samt et bugnende fruktfat. Og så tror jeg bestemt at det ble drukket en del cognac utover natta.

Avreisedagen onsdag skiltes våre veier. Etter å ha tatt farvel med våre venner Elisabeth og Jan og Kristine, og høyt utropt vår kjærlighet til det vakre, duvende Charente-landskapet med sin høye himmel, reiste fire heim til Trøndelag, mens de øvrige seks hadde bestemt seg for å gjøre Paris noen dager.

Og alle var vi ganske så enige om at det hadde vært en riktig fin tur!

Se flere bilder i vårt bildegalleri (lenke øverst på siden).