Møte fredag 12. oktober 2013

Publisert: 28.11.2013

Møtested:	Hos Tor Anders.
Til stede:	Tore, Arnstein, Joar, Frank og Tor Anders.

Kveldens vert hadde tatt mål av seg til å presentere to cognacer fra øverste hylle, etter et par forsøk tidligere som ikke hadde falt så heldig ut (medlemmene mintes blant annet et forsøk på å introdusere cognacer med navn etter norske konger, noe som viste seg å være et noe søkt prosjekt – blant annet fordi Erling Skakke aldri ble konge i Norge, noe derimot sønnen Magnus Erlingsson ble på 1100-tallet, men han fikk aldri noen cognac oppkalt etter seg). Nok om det – kveldens produkter var begge laget på ugni blanc-druer fra grande champagne, men dette var to nokså ulike slektninger både med hensyn til farge, lukt og smak.

Frapin Chateau de Fontpinot 1989. Kr. 1.299 0,7 liter. Varenr. 195401.
Dette er en tradisjonell cognac fra et hus med hovedkontor i Segonzac i hjertet av grande champagne, et kjent og kjært område for klubbens medlemmer. Dette huset har vi imidlertid ikke besøkt hittil - bare kastet lange blikk inn gjennom porten, som ett av medlemmene så treffende sa det. Frapin har drevet med vindyrking i området siden 1270, og ifølge egne nettsider har de drevet med destillasjon i 20 generasjoner. Alkoholstyrken på denne varianten er 41,3 prosent, cognacen finnes på Vinmonopolets bestillingsutvalg – men fantes faktisk som hyllevare i butikken i Steinkjer!
Delamain Vesper Grande Champagne. Kr. 885 0,7 liter. Varenr. 9500401.
Delamain er en såkalt négociant (produserer ikke egen cognac, men skaffer seg gode kvaliteter som blandes i hovedkvarteret i Jarnac) som ICC besøkte i 2004. Delamain selger cognac til 30 land. Vesper grande champagne består av ulike GC-kvaliteter, uten at produsenten oppgir snittalderen. Vesper lagres på limousin-fat. Tanken til Delamain er at cognacene de kjøper først skal lagres separat, deretter sammen (de kaller dette «marriage»). Vesper er solgt siden 1953 som eget merke, bildet på etiketten viser et miljø fra en vinkjeller fra 1790. Vesper er latin og betyr aften, navnet henspiller på en av tidebønnene som er knyttet til bestemte tider av døgnet i den katolske kirke. Ja, du kan kanskje bli religiøs av mindre enn å smake denne cognacen?

Kveldens to cognacer: Delamain Vesper Grande Champagne og Frapin Chateau de Fontpinot.
Klikk på flasken for detaljert bilde av etiketten.

Vurdering

Frapin Chateau de Fontpinot 1989 Frank Kopperfarget, blank. Lukta har fatpreg, mye eik og tørket frukt. Smaken er mye mer fruktig enn lukta. Her er det faktisk ganske mye sødme. Vaniljepreg. Anslaget er kraftig, nesten litt kvasst. Ettersmaken er lang, kanskje noe mineralsk. Joar Herlig sommergul farge, transparent. Henger fint i glasset. Nydelig floral duft, som dessverre har et lite innslag av noe uferdig. Du kjenner tørkede frukter, vanilje og ikke minst krydder. Smaken harmonerer med duftinntrykket og er der med en gang. Skarp, men likevel fin, og ihvertfall ikke stikkende. En cognac som har forholdsvis lite sødme. Du kjenner innslag av aprikos, den er tørr i avslutningen og har middels lengde. En kvalitetscognac, men som dog er i dyreste laget. Tore Fargen er medium lys med en litt orange tone. Ser ut til å være "tung" i glasset. Middels god og fin sødme på duften. Frukt, plomme og fruktighet. Smaken er god og har litt preg av jordsmonn og litt sitrus i enden. Anslaget vil jeg si er medium. Lukten er i hovedsak bedre enn smaken. Dette er en god cognac men som er vanskelig å bedømme, og kanskje vanskelig for den jevne mannen i gata å like veldig. Men over snittet god cognac er dette. Tor Anders Lys gylden, middels intens og god lukt. Mest frukt, aprikos? Også en aning av noe brent. Smaken er god og middels varig. Litt stikkende, uten at det ligger noe negativt i dette. Dette er en cognac godt over middels, uten at den jevne cognacdrikker ville ha hatt den som en av sine favoritter. Arnstein - Delamain Vesper Grande Champagne Frank Bronsefarget, brilliant. Jeg må lete litt etter lukta, men den kommer etter hvert med god sødme, sviske og fiken. Anslaget er mildt. Smaken kommer løpende og vokser i munnen. Supert. Ikke spesielt sødmefylt på smak, men noe kakao og mørk sjokolade aner jeg her. En klassisk XO. Kveldens beste cognac. Joar Mørk rødbrun på farge med briljans. Duften er mørk og svært anonym i starten. Her gjelder det å være tålmodig, og kanskje gi cognacen en varmende hånd for å få fram de virkelig gode aromaene som denne cognacen besitter. Duften er nydelig når du endelig har klart å lure den frem, og du kjenner vanilje og frukt. Etter den første smaken forstår du at dette må være en moden cognac som har ligget mange år på fat, men den er likevel en friskus som overrasker – den har ikke glemt ungdommen i seg. God konsentrasjon - middels lengde. Tore Fargen er bronsje/kobber og helt klar. Lukten har mye sødme og hint av banan, vanilje. Lukten krever sitt da man må grave litt for å finne den. Smaken har eik, sjokolade og nøtteaktig sødme. Smaksbildet harmonerer med lukta og er meget god. Anslag som varer lenge og er meget modent. Dette er en avansert og meget god cognac med særpreg. Tor Anders Kobberbrun. Lukt: Først kjennes lite, men den kommer seg etter en liten leteaksjon (har sannsynligvis noe med temperaturen å gjøre). Lukta kommer etter hvert opp som en skatt fra dypet, varm og kompleks. Smaken er i tråd med lukta, rund og god. Ikke søt, høy klasse. Arnstein -		Den ene var mørk - den andre var lys...

Som nevnt: To ulike cognacer, til tross for nært slektskap - det kom forslag på at Frapin måtte være en brut ut fra den lyse fargen. Men begge er faktisk tradisjonelle cognacer. Etter smakingen, som etterlot medlemmene i god stemning, sto bacalao og kvæfjordkake på menyen. Dette falt også i smak, og samtalen kom som vanlig inn på de forskjelligste tema – blant annet det forestående julebordet, som vi selvsagt har store forventninger til.

Neste møte: 29. november (julebord).

Møteoversikt