Publisert: 12.09.2013
Møtested: | Solbakken, som er Franks hytte ved Snåsavatnet. |
Til stede: | Arnstein, Joar, Tore og Frank. Tor Anders rakk ikke møtet på grunn av sønnens deltakelse i finale i Storsjøcupen i Østersund. |
Vårturen til Innherred Cognac Club måtte utsettes, og vi ble enige om et sommermøte i stede. Klubbens medlemmer ble invitert til Solbakken, hytta til Frank, for å smake god cognac og for sosialt samvær. Vi skulle prøve fiskelykken på Snåsavatnet, men en kraftig vind satte en stopper for det. Klokken 18 stilte karene opp, og som seg hør og bør ble de møtt med litt sprudlevann. Den offisielle delen av møtet lot ikke vente særlig lenge på seg, og arrangøren kunne by på tre interessante cognacer.
|
Kveldens tre cognacer: Prunier Grand champagne vintage 1989, Vallentin-Tercinier Rue 92 Petit champagne og Prunier XO Tres Vielle Grande champagne. Klikk på flasken for
detaljert bilde av etiketten.
|
Prunier Grand champagne vintage 1989
Joar
Sommergul og tiltalende farge. Duften er like tiltalende med innslag av vanilje, blomster, nøtt, torv og krydder. Inntrykket er vamt og sødmefyllt. Smaken er lett, har god fylde med innslag av sitrus og mandel. Ettersmaken er lang, tørr og samtidig frisk. En meget god cognac.
Frank
Dyp gylden farge. Tiltalende. Lukta er middels sterk og klart moden. Oljepreg og fruktig. Nydelig og avstemt. Smaken er fyldig, og har et godt anslag. Den har en god og lang ettersmak. En liten antydning til krydder mot slutten. Absolutt en konjakk å anbefale.
Tore
Lett sommer/strågul farge - som solens nedgang i Snåsavatnet. Moden, intens sødmefylt duft. Mener jeg kjenner en slags kombo av eple/rosin i lukta. Smaken er meget god, er feit samtidig som den har litt sitron eller pepper på slutten. Absolutt en god konjakk.
Arnstein
Klar, ravgul farge. Middels kraftig lukt av torv og blomster. Det er mye smak med god fylde, men også litt skarp, preget av eik. Innslag av sitrus. Middels varighet og kanskje litt tørr etter min smak. Denne cognacen er mye smak, men den er også litt "kvass".
Vallentin-Tercinier Rue 92 Petit Ch.
Joar
Ravgul farge som tenderer over mot bronse. Meget klar. Duft av krydder, dyp rose, urter, rosin, røyk. Mye sødme og varme. Denne cognacen har mye smak, er fyldig, myk og rund med innslag av tørket frukt. Fin fedme i lang ettersmak. En nydelig cognac med stor eleganse. Anbefales!
Frank
Ravgul. Nydelig lukt, fruktig og sødmefylt. Lover godt. Her er det mye smak - sødmefylt, myk og fyldig. Anslaget er ikke spesielt kraftig, men smaken vokser og ligger leeenge. Dette er en nydelig konjakk.
Tore
Ganske lys farge – rav/bronsje. Har mer heng i glasset enn den første. Har litt eik og eller røyk i lukta, men også mye sødme. Smaken er etter min smak litt tørr ved første tøtsj - men kommer seg. Meget godt anslag (ikke sånn pang, men...) - varer lenge, smaken ender opp med noe som minner om rosin eller frukt. Når man venner seg til den er denne kanskje bedre enn nr. 1 - men jeg er langt fra sikker.
Arnstein
Ravgul farge, nesten mot bronse. Middels kraftig duft av torv, frukt, krydder og vanilje. God sødme. Smaken er fyldig, søt og rund. Eikepreget og med tydelig vaniljepreg. En tradisjonell og meget god cognac.
Prunier XO Tres Vielle Grande Champagne
Joar
En mørk cognac som gir deg bange anelser. Sammenlignet med de andre cognacene i kveldens test blir denne flat med lite særpreg – selv om det ikke er noen dårlig cognac dette heller. Søt og rund. Når jeg får høre høre hvilken lovprist cognac dette er, så må det lite flatterende inntrykket skyldes sammenligningen med langt eldre cognacer. Men at den skulle falle så til de grader igjennom er likevel overraskende, selv om jeg aldri kommer til å slå hånden av Prunier XO.
Frank
Rødbrun, dyp gyllen. En noe kraftigere og mindre raffinert lukt enn hos de to foregående. Fatpreg og kanskje noe karamellisert? Et forholdsvis kraftig anslag, men når det gjelder smaken, så blir denne noe tammere enn de andre. Preges av røyk, kaffe. God, men røffere og litt for lite særpreg til å nå helt opp.
Tore
Brun, mer gyllen og har dypere farge. Har en god del sødme i lukta - men når man sammenlikner med de to andre så blir den klart kvassere. Mindre variasjon i lukta OG i smaken - blir litt tam kanskje - selv om dette også er en god cognac. Har både banan, jord, eik og røyk i smaken. Bra anslag og fin lengde. I sum en god cognac dette også.
Arnstein
Mørk, rødbrun cognac med intens duft av frukt, krydder og nøtter. Mye sødme. Smaken er rund og har god fylde. Mye sødme. Det er mulig den er litt "pyntet", men dette er absolutt en grei cognac! |
Klikk på bildet for flere bilder fra Solbakken.
|
|
Jeg hadde tenkt å gi medlemmene en utfordring denne gangen: De skulle avgjøre hvilke to av de tre cognacene som er brut, og de skulle klart og tydelig prøve å gradere de tre etter kvalitet. Jeg hadde skaffet cognac i tre helt ulike prisklasser: Prunier XO tres ville Grande champagne (kr. 530), Famille Vallein Tercinier cognac Petite champagne rue 92 brut de fut (kr 1.000), Prunier Grande champagne 1989 (kr 1.647). Klubben har fra tid til annen snakket om i hvor stor grad det er sammenheng mellom pris og kvalitet i cognacverdenen, og blitt enige om at det ofte er slik. Når vi har sammenlignet ulike cognacer, har vi vanligvis startet med den billigste og avsluttet med den dyreste. Denne gang bestemte jeg meg for å gjøre det motsatte. Vi startet med Prunier 1989 og avsluttet med Prunier XO. Prunier XO tres vielle GC har vi skrevet om tidligere og sagt er en meget god cognac sett i forhold til pris. Nå kan vi si at det ikke ble helt rettferdig å sammenligne denne med cognac i dyrere prisklasser, men allikevel interessant å hvordan den kom ut av smakstestene. Det skulle vise seg at det ikke var helt enkelt å avgjøre hvilken som var billigst og dyrest. Uansett, det var i alle fall slik at de tre cognacene hadde helt forskjellig smaksregister, men kvalitet hadde alle, ble vi enige om. Det skulle forresten bare mangle. Konklusjon: Alle klarte enkelt og greit å avgjøre hvilke to som var brut: Prunier 1989 og Vallein Tercinier petite champagne rue 92. Joar klarte å skille ut hvilken som var den dyreste. Tore og Arnstein var enige om at den første (den dyreste) var den billigste. Nå skal det sies at dette ikke er en enkel øvelse og at det er en del utenforliggende faktorer som påvirker det endelige resultatet. Uansett, Vallein Tercinier var cognacen som vi likte best denne gangen. Et interessant og nytt bekjentskap som vi absolutt kan anbefale andre å prøve. Etter smakeseansen stod Ritas fantastiske pai på menyen. Måltidet ble avsluttet med Ingvils like fantastiske ostekake. Vi satt ute langt utover natta og smakte og smakte. Så kom regnet... Neste møte: 14. september hos Joar. |