Møte fredag 26.oktober 2012

Publisert: 15.01.2013

Møtested:	Hos Frank
Til stede:	Arnstein, Frank, Joar, Tore, Tor Anders

For å få alle medlemmene med denne gangen, ble vi nødt til å ta fredagen tilbake. Og det gikk jo helt smertefritt. Alle var i godt humør og opplagte til en ny reise inn i cognacens verden. Også denne gangen var det tre cognacer som skulle bedømmes av drevne ganer.

Domaine de Chez Bacou Cognac réserve € 32 fra bondens eget kjellerutsalg
Dette er en cognac laget av vår venn Christian Martin. ICC bodde på garden hans da vi var i området for første gang i 2002, og vi har besøkt han alle de andre gangene vi har vært i Cognac-distriktet. Gården ligger midt i Grande Champagne, nærmere bestemt i Mainx, ikke langt fra Segonsac. Han er ingen storprodusent, men har bygd seg opp gjennom noen år og har i senere tid investert i en ny alambique . Datteren og sønnen er i ferd med å ta over geskjeften. Cognacen hans er ca 15 år gammel og er drevet fram med kjærlighet og innsikt. Produktene til Martin er ikke å finne på Vinmonopolet, og er derfor litt eksotiske for oss.
Antarctica Fine Champagne vintage 1988 (Louis Royer) Kr. 650,- . Best.nr. 4365001
Dette er cognac som har vært om bord i MS Nordnorge i noen måneder, på tur i Sør-Atlanteren. 1.400 liter i eikefat, nærmere bestemt. Man har hatt en teori om at temperaturskifter og store, rullende bølger ville frambringe en spesiell kvalitet. Noen vil kanskje påstå at dette er mer en gimmick enn noe som kan bidra til bedre cognac enn den som modner ved Charanten sine bredder. Cognacen har i alle fall ligget på fat i 17 år. Dette er en brut, og en svært lys sådan. Louis Royer står bak cognacen, et tradisjonsrikt hus som ligger sentralt i Jarnac. Det er fasinerende å se bygningene til Royer, som er svært preget av soppen som gror fram der det fordamper alkohol fra tønnene som ligger på lager.
Ragnaud-Sabourin Florilège Kr 2.500,-. Best. nr. 4140101
Verten har lenge hatt Ragnaud Sabourin Nr 35 som en av favorittene. Florilege er en cognac ett steg opp i cognachusets portefølje. Jeg var derfor svært spent på hva denne ville by på. Ett steg opp prismessig skaper forventninger om noe helt ekstra i denne sammenhengen. Cognacen er laget av druetypene Ugni blanc, Folle blance og Colombard i blandingsforholdet 40-30-30. Denne sammensettingen gir lovnad om noe godt. Det er ikke mange cognachus som bruker Folle blanche og Colombard i sine produkt. RS Florilege er naturlig redusert og har 46% alkoholinnhold. Styrken er i grenseland for hva jeg synes er behagelig, og også i denne sammenheng var det forventninger.

Kveldens tre cognacer: Antarctica Fine Champagne vintage 1988, Ragnaud-Sabourin Florilège og Domaine de Chez Bacou Cognac réserve. Klikk på flasken for detaljert bilde av etiketten.

Vurdering

Domaine de Chez Bacou Cognac réserve Frank En cognac i middelklassen. Helt klassisk når det gjelder lukt og farge. Totalinntrykket er over gjennomsnittet. Joar Dyp rød på farge, men cognacen virker ikke å være helt klar... Duften er god og søtlig – det vil si herlig tradisjonell. Innslag av eik, vanilje og tørka frukt. Du blir overrasket over hvor skarp denne cognacen er på smak, men jeg synes den har en jevn og lang ettersmak. En god cognac godt over gjennomsnittet, men jeg savner mer særpreg. Tor Anders Middels brun gylden, lukt av sødme, kan kanskje virke noe ”uekte” søt, men den er absolutt god, uten mistanke om tilsetninger. Skarp på smak, litt stikkende, kan skyldes at dett er kveldens første cognac – jevnt god smak, som imidlertid ikke byr på den helt store paletten av opplevelser. Middels varighet. Tore Farge: Forholdsvis mørk, med et lite gulskjær. God viskose og heng i glasset. Denne er ikke ung (10 +). Lukta er god, har klassisk sødme og jeg tror denne har noen år på fat. Man finner spor av eple, vanilje og eik i lukta. Smaken er kanskje litt tørr/besk i starten men kommer seg betraktelig og har en god del sødme i enden. Dette er en klassisk, trygg og tradisjonell cognac som jeg liker. Arnstein Mørk gylden, kanskje litt matt? Lukta preges av fruks, og sviske, balsamisk. Smaken er ganske godt sammensatt. God sødme, ikke veldig søt. Medium lengde. En tradisjonell og god cognac. Antarctica Fine Champagne vintage 1988 (Louis Royer) Frank Svært lys, nesten for lys. Er dette cognac? Utseende kan påvirke innstillinga du har til en cognac, og her blir jeg automatisk noe skeptisk. Denne gir ingen spesiell opplevelse. Takke meg til noe fetere og mektigere cognacer. Joar Strågul, det vil si en cognac som er uvanlig lys. Dette må uten tvil være en brut. Duften er forholdsvis beskjeden, men den som er der er god. Innslag av vanilje, hermetiserte pærer og kanel, og det passer jo godt sammen... Også smaken er transparent beskjeden, og harmonerer i så måte med duften. Dette er i aller høyeste grad en utradisjonell cognac, som ikke gir deg noen stor opplevelse. Tor Anders Lys, klar farge. Ung, men samtidig utviklet ut fra lukt å dømme, atskillig bedre enn det ungdommelige førsteinntrykket gir bud om. Her snakker vi kanskje om lukt av grønne epler. Smaken synes jeg forsvinner relativt raskt. Tore Farge: Sjelden lys farge - minner om en mørk dessertvin eller en Sancerre. Fargen gir antydning til at dette MÅ være en brut. Lukta er mild - det lukter forholdsvis lite men synes det er sitrus og "bladverk" i den. Smaken har sødme men det er lite. Det smaker friskt men spesielt til cognac å være. Farge og smak gjør at jeg tror dette er en brut med en del år på fat (10 +). Konklusjonen er at dette er en såpass spesiell cognac at det skal mye til å like den. Arnstein Strågul og blank. Lukta er floral med innslag av sitrus og eple. Smaken er overraskene tam, men endog behagelig. En utradisjonell, men grei drikk. Minner egentlig ikke så mye om cognac. Ragnaud-Sabourin Florilège Frank Dette er en utrolig cognac. Lukt og smak har en kompleksitet utenom det vanlige. Den er riktignok ganske mektig, kanskje i mektigste laget. Likevel er dette en cognac som kjennere må innom. Joar Rødlig, transparent og tiltalende farge. Jeg synes starten er forsiktig sødmefull, men gi den litt varme, og du kjenner at dette er en dyp og kompleks cognac. Her er mye tørka frukt og eik. Smaken er stor, holder seg meget lenge og er svært god. En kompleks cognac som uten tvil har rancio. Jeg kjenner konfekt, moden frukt, eik, kaffe og sjokolade. En meget god cognac som gir deg en opplevelse helt utenom det vanlige. Samtidig er dette er en cognac som har en karakter som utfordrer deg, fordi den både er fyrrig og tøff. Fantastisk! Tor Anders Middels brun, gylden. Lukta er dempet, men den inneholder mye godt, sammensatt. Denne gir en fyldig smak som varer lenge, jeg kjenner en aning av brent eik i smaken – en avstemt og innholdsrik smak, godt over middels. En cognac med mange gode år på baken. Tore Mørk - klassisk farge - fint heng i glasset. Ser "tykk ut". WOW - dette lukter MØRKT og har en klasse over seg som ingen av de andre matcher. Må/bør være gammel (over 25 ???). Lukter masse og reint - mye sødme, banan, eik, rosin og finesse. Smaken er like mørk som lukta. Dette er VARER ja. Rikelig med sødme - ligger lunt og lenge i munnen. Supert anslag som bare ligger der. Dette er toppklasse cognac - enkelt å greit. Arnstein Mørk gylden. Denne har en "dyp" lukt av frukt, kjeller og eik. Denne lover mye - og den leverer! Smaken er kompleks og meget god. Innslag av modne solbær, god sødme og god lengde. Meget høy klasse!

Ikke uventet var det Ragnaud Sabourin som hentet flest godord, men klubben diskuterte også hvor årets julebord skulle finne sted. Joar hadde forberedt seg, og vi andre ble enige med ham i at årets julebord skal finne sted i Peilehytta oppe på Oftenåsen, ca 200-300 meter over havnivået og med fin utsikt over Steinkjer. Dato 1. desember.

Verten hadde i utgangspunktet tenkt å servere en tradisjonell høstrett, fårikål, men lammelår oppdelt i skiver var ikke å oppdrive. Da var gode råd dyre. Etter litt om og men ble det tapasretter. Fruen og jeg hadde vært hos datteren, og der fikk vi servert de nydeligste småretter. Dette ble kveldens bespisning, og etter klubbens medlemmer å bedømme, så ble det suksess. God rødvin hører med og kompletterte måltidet.

Fredagskvelden gikk fort i trivelig lag, og forventningene til et lekkert julebord er store. Kokken Tore skal nok en gang bidra til et kulinarisk høydepunkt.

Neste møte: Julebord på Peilehytta, Oftenåsen, lørdag 1. desember.

Møteoversikt