Møte lørdag 28. januar 2012

Publisert: 29.03.2012

Møtested:	Hos Tor Anders
Til stede:	Arnstein, Frank, Joar, Tore, Tor Anders

Etter julebordet var dette det første ordinære møtet etter turen i oktober 2011, derfor hadde verten pønsket ut et konsept som gikk ut på å la forsamlingen få smake cognacer fra tre av de fem husene vi besøkte på turen. Korttidsminnet skulle settes på prøve, med andre ord. Det var vel ingen som direkte hadde avslørt tanken bak sammensetningen av cognacene da vi var ferdige med smaksrunden, det hadde sikkert vært lettere dersom planen var blitt avslørt i forkant. Men lett skal ikke dette være – da hadde vi heller startet en lokal Mensa-avdeling eller noe i den dur.

Bache Gabrielsen XO Kr. 454,90. Best.nr. 4269601
En populær, og god, cognac som frister mange nordmenn. 8 g/per liter med sukker, ellers er dette som kjent en cognac som er lagret ca. 20 år på fat, den henter råstoffet fra alle de tre druetypene (folle blanche, ugni blanc og colombard). Faktisk ble denne smakt på ICCs aller første møte for første gang (noviser var vi på det tidspunktet), men vi har jo seinere funnet ut at dette er en XO som tåler en sammenligning med det aller meste i sin klasse. Hovedkvarteret til BG ligger i Jarnac, dette er et firma med sterke norske aner (vi anbefaler referatet fra vårt besøk i oktober 2011 et annet sted på våre nettsider for ytterligere informasjon!).
Aukrust Solan VSOP Kr. 409,90. Best.nr. 4367001
Også her kan vi anbefale en nærmere omtale av huset Chateau de Montifaud i turreferatet, vi fikk altså besøke også dette huset i oktober 2011, de har laget cognac som flere av klubbens medlemmer har likt godt opp gjennom karrieren. En Solan-utgave (han fra Flåklypa som ikke er fullt så engstelig som kameraten Ludvig) er dette, spesiallaget for å profilere Aukrust-universet – en VSOP fra Montifaud oppgis å være lagret i 10 år i Limousin-fat, laget av ugni blanc-druer. Så ble det opp til klubbens medlemmer å avgjøre om dette var av vanlig CM-kvalitet, eller et gimmick-produkt beregnet på Flåklypa-kjennere?
Le Réviseur VSOP Kr. 489,90. Best.nr. 9295201
Her har vi en cognac fra Petite Champagne-distriktet (holdt for å være det nest mest kalkholdige området i regionen), ellers er det igjen bare å henvise til turreferatet for flere opplysninger om huset og beslektede merker. Dette var imidlertid den dyreste cognacen denne gangen, og den eneste av kveldens varianter som Vinmonopolet i Steinkjer ikke hadde i hyllene på nyåret 2012 (vi kan jo samtidig benytte anledningen til å skryte litt av vårt lokale polutsalg, som virkelig har tatt inn flere spennende cognacer den siste tiden!).

Kveldens tre cognacer: Bache Gabrielsen XO, Aukrust Solan VSOP og Le Réviseur VSOP. Klikk på flasken for detaljert bilde av etiketten.

Vurdering

Bache Gabrielsen XO Frank Klassisk brun. Lukta har fatpreg, noe brent, moden, vanilje, en god del sødme. Denne har et ganske kraftig anslag. Dessverre synes jeg den dør ut litt for tidlig. Dette er en helt grei cognac, men jeg savner særpreget. Det som også slår meg er at den virker litt for ”tynn” sammenlignet med cognacer jeg liker bedre. Riktig god cognac er fetere, rikere, fyldigere enn denne. Joar Veldig fin tradisjonell cognacfarge, briljant. Duften er god og varm, men ikke veldig påtrengende – vanilje, banan, pære, karamell. Som avslutning kjenner jeg noe som minner om kakaopulver. Smaken er god, men den har ingen stor fylde. Trepreg i ettersmaken. Litt tynn etter min smak, men en helt kurant cognac over gjennomsnittet. Tor Anders Middels mørk, litt brent, mandel, sødmefylt og passe kraftig lukt. God og ganske kompleks smak, sødme noe i overkant? Godt over en gjennomsnittlig god cognac, en som mange vil like – både kjennere og amatører. Tore Farge: Helt uten grums, tradisjonell cognacfarge med litt oransje preg. Fint heng i glasset. Lukt/smak: God sødme, dufter av mandel, sødme, jord/jordsmonn. Litt tørt anslag, men det kommer mye fin sødme etter hvert. Smaken ligger passe og dette ender opp som en god og tradisjonell cognac som passer til mange og mye. Arnstein Gylden, lett rødlig farge. Behagelig, sødmefylt lukt. Frukt, vanilje og litt eike-preg. Ganske kraftig anslag. Medium sødme i smaken, som er behagelig om enn nokså tradisjonell. En god cognac. Le Réviseur VSOP Frank Klassisk brun. Lukta preges av fat og noe syre. Mindre preg av sødme. Anslaget er ganske tungt og smaken ligger godt og lenge i munnen. Som lukta, så er også smaken preget av fat med medium sødme. Også denne cognacen blir tynn, for lite fet, og kan derfor ikke komme over middels nivå, etter min smak. Joar Rødlig farge. Mye sødme, innslag av sitrus, men lite personlighet i duften. En mild cognac på smak med innslag av pære. Brukbar fylde, med hint av fat og mineraler i ettersmaken. En helt OK VSOP som ikke utgir seg for å være mer enn den er. Tor Anders Nokså lik som nr. 1 på farge, en anelse lysere. Småbesk lukt i starten, den kommer seg imidlertid etter hvert som den får luftet seg litt. Smaken er mild og god, fin sødme og en cognac med ganske lang varighet. Tore Farge: Litt mørkere enn de to første, men ikke mye. Masse viskositet i glasset, så denne henger masse - ser feit ut. Lukt/smak: Rå og forholdsvis lite sødme i lukta. Men aner kanskje noe av falne epler eller noe frukt i lukta. Kjedelig anslag, blir veldig anonym og i tillegg for søt kanskje. Er denne oversukret eller noe? Ikke en cognac jeg faller for. Arnstein Gylden, rødlig farge. Først fikk jeg inntrykk av at lukta var litt syrlig og umoden, men den kom seg etter hvert. Litt uvanlig anslag, virker som den har ligget på fat som er brent litt mer enn vanlig. Jeg falt ikke helt for denne. Den var litt "tam". Aukrust Solan VSOP Frank Brun-rød farge. Lukta lover egentlig ganske godt. Moden, varm og fyldig. En aning rosin. Preges av smak av overmodne pærer. Smaken ødelegges dessverre av alt for mye sødme. Her er det ingen ”power”. Dette blir for kjedelig, direkte tamt. Man kan nesten sammenligne denne med en likør. For å sette det noe på spissen, så er dette som å drikke ”død” fruktchampagne. Joar En ganske mørk rød cognac. Synes å kjenne at duften ikke er helt ren. Svært vanskelig å fastslå hva man lukter. Denne cognacen har kort lengde, ja – den faller ganske så fort. Dvask og ikke noe positivt særpreg. Dette er ikke en cognac jeg kan anbefale. Solan og Aukrust hadde fortjent langt bedre enn dette. Tor Anders Mørk gylden, noe småbesk lukt også i starten på denne, men den kommer seg heldigvis. Smaken har mye sødme, godt over det som er behagelig etter min smak, her var det i hvert fall himmel og hav mellom inntrykket lukta ga, og den overdrevne søtlige smaken. Dette er ikke noe man drikker mye av uten å bli småkvalm. Tore Farge: Bortimot prikk lik farge som forrige, kanskje litt mer mot eplecider. Lukt/smak:Lukta er litt syrlig, men gir sødme når man har luktet litt på den. Brut ? Har også jord/eik i lukta når man har fått kose seg litt med den. Litt kjedelig anslag, men har en god varighet. Tydelig eikepreg etter hvert. Dette er en god cognac, men blir kanskje litt spesiell. Men jeg liker den. Arnstein Gylden standardfarge. Lukt av fat og rosin, beskjeden sødme. Smaken, derimot, har mer enn nok sødme! Jeg ble så satt ut av den overdrevne sødmen at jeg ikke fant noen annen relevant karakteristikk. Kanskje en cognac for likør-elskere?

Etter den offisielle smakingen satte vi oss til bords og fortærte en smakfull kyllinggryte med høvelig tilbehør, kaffe med Kvæfjordkake sto på programmet etter hvert som bordsettet gikk sin gang med en stadig mer goddemt forsamling. Det ble diskusjoner om reisevirksomhet i framtida, konklusjonen framsto ikke som helt klar for alle da vi skiltes etter mange ekskursjoner ned i de tre flaskene. Så da har vi sikkert mye å snakke om også neste gang vi treffes!

Neste møte: 14. april hos Arnstein

Møteoversikt